Reinåga samdrift

Hele bygdas melkebønder i samdrift

Reinådal Samdrift består av (f.v.) Magne Jacobsen, Halvar Tømmermo, Arild Inderdal, Kari Reinåmo, Roy Hugo Krokmo, Turid Kyllingmo, Asbjørn Johansen og Kjell Rune Roghell.

Ådne Aadnesen 30.01.08 (Bondebladet - nett)

Samtlige åtte melkeprodusenter i dalføret Bryggfjelldal og Reinåmo har dannet samdrift og bygd nytt fellesfjøs med melkerobot. Satsingen til de åtte bøndene sikrer sysselsettingen i landbruket i denne bygda, som ligger i Hemnes kommune i Nordland.

Tanken om samdrift grodde fram i 2004, da vi begynte å se at fjøsa hos noen av oss ble dårligere. Med våre melkekvoter ville det ikke lønne seg å bygge nye fjøs hver for oss. Dermed ble resultatet at vi bygde et fellesfjøs for hele flokken av melkeprodusenter i dalføret, forteller Asbjørn Johansen.

- 70 melkekyr
I 2004 var det lov å være åtte produsenter i melkesamdrift. Reinåga Samdrift søkte i juni om å få etablere seg, og det tok et halvt års tid før godkjenningen var i boks. I mai 2006 startet byggingen av nyfjøset - og i mars 2007 var fellesfjøset til Reinåga Samdrift klart til å tas i bruk. Den totale melkekvoten er på 527.000 liter, med bortimot 70 melkekyr.

Tomta eies av den ene av samdriftshaverne, Jorun Reinåmo og mannen Kjell Rune Roghell, og leies til Reinåga Samdrift. Bygningen med utstyr kom på til sammen 10 millioner kroner, men med veldig mye egeninnsats i tillegg.

- Vi bor jo midt i skogen
Reinåga Samdrift fikk støtte til fellesfjøset fra Innovasjon Norge med 20 prosent av kostnadene. Fra Hemnes kommune fikk de 250.000 kroner. For øvrig er prosjektet finansiert gjennom lån i Helgeland Sparebank. Fellesfjøset til Reinåga Samdrift er en stålkonstruksjon, med melkerobot og naturlig ventilasjon. Bygget er 25 x 64 meter.

Vi bor jo midt i skogen. Derfor har vi benyttet bordkledning skåret av grana som sto på tomta her, og bygd fjøset av disse, forteller Asbjørn Johansen. Reinåga Samdrift har for øvrig to fjøs utenom dette, hvor de har ungdyr for oppfôring til slakt. Årlig leveres det om lag 50 slakteokser på 300 kilo til Nortura.

- Robotfjøs er framtida
Melkeroboten er en Lely Astronaut A3. Med om lag 5000 roboter i drift på verdensbasis, er Lely markedsleder innen melkeroboter - og her hos Reinåga Samdrift i Hemnes har de faktisk æren av å eie verdens nordligste Lely melkerobot. Lely Astronaut A3 er en ny modell, og det var helhetsinntrykket som gjorde at vi valgte akkurat denne, sier Asbjørn Johansen. Det er robotfjøs som er framtida i melkeproduksjonen. Dét er det ingen tvil om, sier de åtte i Reinåga Samdrift. - Ikke bare er det arbeidsbesparende, men robotfjøs er også økonomisk fordelaktig. Du får mer melk fordi kyrne går til roboten og blir melket flere ganger.

- Matter over det hele
Reinåga Samdrift har videre satset på gummimatta Kraiburg KKM i liggebåsene. Tykkelsen på matta er 30 millimeter, og dette er den mykeste rene gummimatta på markedet, sier Asbjørn Johansen. Overflaten er sklisikker, men likevel lett å holde ren. Matta er dessuten stabil dimensjonsmessig, og beholder sin mykhet, forteller Asbjørn. Til gangarealene har de satset på Kraiburg Kura P. Det er ikke så mange som har gummimatter over det hele i norske fjøs ennå, ifølge Asbjørn. Mattene øker kuas bevegelighet og er bra for klauvhelsa, mener Asbjørn Johansen. De kan kombineres med alle mulige former for gjødseltrekk, eller skraper.

- Kyrne skal bevege seg
Det er påbudt å ha kumatter i liggebåsene, men det blir stadig mer vanlig å ha det også i gangarealene. Dette gjelder spesielt i robotfjøs, sier Lars Folvik hos Fjøssystemer. Vi ønsker jo mest mulig kutrafikk, og underlag av gummi gjør det ikke så glatt å gå på. Da får kyrne rett og slett lyst til å bevege seg mer omkring på arealet. Særlig i robotfjøs er kutrafikk viktig, framholder Folvik. Samtidig får kyrne mye finere klauver ved å gå på gummimatter, og de beveger seg på en mer naturlig måte. De føler seg tryggere. Dyra rett og slett går som om de er ute på beite, sier Lars Folvik.

- Stivbeint regelverk
Regelverket om et tak på fem produsenter i samdrift er noe stort tøys, mener deltakerne i Reinåga Samdrift. Hvis vi skulle vært fem, så hadde det vært tre produsenter som måtte lagt ned gårdsdrifta - med de følger dette ville fått for sysselsetting og bosetting i bygda, framholder Kari Reinåmo. Når det ikke er lov å være flere enn fem, vil det være mange som bor rundt om i distriktene som må sitte og se på at naboer har et fellesskap. Vi må få et regelverk som legger opp til en best mulig praktisk løsning i det enkelte lokalmiljø, sier Reinåmo.

- Paradoks
Enkelte plasser er samdrift selve løsningen for at det fortsatt skal være aktiv gårdsdrift i bygda, slår Reinåmo fast. Den som nektes å gå inn i samdrift, vil ofte også ha vanskelig for å få noen til å ta over gården. Det er et paradoks når vi nå har melkemangel i dette landet, at regelverket er så stivbeint, skyter Asbjørn Johansen inn. Ja, for mange steder er ikke melkekvotene så store at det er forsvarlig å bygge nytt fjøs. Da sliter man på det som ér fram til pensjonsalderen, og ingen overtar, legger Kari Reinåmo til.

- Mister tilskudd
Medlemmene i Reinåga Samdrift mister også mesteparten av tilskuddene fra staten. Når de går inn i samdrift, får de produksjonstilskudd som ett gardsbruk. Det syns vi er blodig urettferdig. Når myndighetene legger opp til at folk skal satse på samarbeidsløsninger, så blir vi straffet med økonomiske innstramminger i neste omgang. Dette viser at myndighetene ikke handler i tråd med sine egne anbefalinger. De vil ha større enheter, men da burde de heller stimulere til økt produksjon hvis en mener noe med signalene som gis - særlig med tenke på underskuddet av melk og kjøtt, sier Kari Reinåmo.

- Jevnlige møter
Reinåga Samdrift har jevnlige personalmøter - og når beslutninger skal tas, har de avstemning hvis det er uenighet. Det er bedre å være åtte enn tre i en samdrift, for i sistnevnte tilfelle er det ofte to mot én, påpeker Asbjørn Johansen. Bøndene i Reinåga Samdrift går i turnus i fjøset; tre i ukedagene og to helgene. Grunnlaget for turnusen er den enkeltes melkekvote. Den største har mest arbeid, og det er Kari Reinåmo med en kvote på 84.000 liter. Arbeidsmessig vil vi si at når vi har fjøsstellet, så er det rikelig med arbeid. Samdriftsløsningen betyr ikke en spesielt avslappende tilværelse. Men når vi har fri, så har vi virkelig fri! Det er dét som er preet, slår de åtte fast.

- Kulturlandskapet viktig
Reinåga Samdrift har 1200 mål med dyrka mark til sammen. Sjøl om de har løsdriftsfjøs, så er de nøye med at dyra skal være ute i beitesesongen. Ungdyr og sinkyr geleides 8 kilometer til beiteområdet. På sikt skal melkekyrne også gå ute på beite om sommeren. Vi er selvsagt opptatt av at kulturlandskapet ikke skal gro igjen, slår Kari Reinåmo fast.