Blant alle papirer som jeg overtok etter min far, fant jeg her om dagen noen brune konvolutter med brev i, de fleste fra 1920 og -30 tallene. Det var stort sett brev som min farmor og hennes mor hadde skrevet til hverandre. Jeg har sikkert sett disse brevene før, men min interesse for slekta våknet flere år etter at disse brevene kom i min eie.
I løpet av de timene jeg brukte på brevene, rakk jeg å bli adskillig bedre kjent med min farmor. Jeg var bare 13 år da hun døde og hun bodde 15 mil unna, så det var ikke ofte vi traff hverande.
Sin mann kalte hun konsekvent bare for «Olsson», men ellers skrev hun mest om barna. Det var også en del om hennes bror Richard som dro til Amerika i 1904, og om det var kommet noen nyheter fra han. Han reiste visstnok omkring på forskjellige jobber i Idaho, Alaska, Utah, for til slutt å slå seg ned i New Mexico, der han døde i 1963. Etter det vi vet var han ikke gift, og hadde ikke barn.
Så selv om man har sett gamle brev før, så kan det lønne seg å lese dem ennå en gang. Det kan være opplysninger der som man overså, eller som man ikke skjønte så mye av tidligere.