+ADw-/title+AD4APA-DIV style+AD0AIg-DISPLAY: none+ACIAPgA8-xmp+AD4-

I juni er det bygdedager her hos oss, og laget deltar på disse og viser seg fram. Det er kanskje ikke så voldsomt stor søkning til våres stand, men de som kommer, snakker gjerne ganske lenge med oss, og går i dybden. Mange har leita i den egne slekta i mange år og funnet ut en hel masse. Slik kan vi også få opplysninger som vi kan legge til i vår base.

Det vi kan hjelpe andre med, er vel når vi kommer lenger bak i tiden, spesielt kanskje før ca 1920-30. Så vi bruker å spørre hva bestefar og bestemor het. Da har vi dem trolig i en eller annen av våre baser. Finner vi bare riktig person, så vet vi plutselig så mye mer …

I år var vi i Dalsgrenda i begynnelsen av måneden. Der var ikke jeg tilstede så jeg vet ikke hva som foregikk, men på Stennesdagen den 17. juni i nydelig sommervær, kom det fram en mann og påsto at det gikk et rykte i familien at oldefar og tippoldefar var søsken. Innenfor samme linje går jo ikke dette an – man kan vel ikke være bror til sin egen sønn – men hva om det var en annen tippoldefar? Man har jo inntil 8 stk. Grundige undersøkelser etter Stennesdagen gir ikke noe belegg for at dette ryktet i denne familien skulle være sant.

En liten uke senere var vi på Bjerka under Hemnes-Dagan. Like fint vær nå. Naboen til våres stand (han viste fram noe helt annet) fôret oss med detaljer om de nyere grenene av sin familie, og vi hjalp han med å finne ut mere fra det samiske miljøet i Sverige. Han hadde kommet ganske langt selv, men så hadde det stoppet opp. Så der kunne vi hjelpe hverandre litt.
Naboen til høyre for oss husket fra hun var yngre at det var en mann som brukte å si at de var i slekt. Den gangen var ikke slektshistorie interessant for henne – det bruker jo å komme med årene. Hun visste bare hva han het, hvor han bodde og at han var død for en god del år siden. Via DIS-Norges Gravminnesøk klarte vi å lokalisere hans dødsdato i 1985 og stedet han er gravlagt. Dermed fikk vi også hans fødselsdato. Så begynte vi å nøste, og ga henne det vi fant. Vår oppdragsgiver ble medlem i laget, og vi er spent på om hun klarer å finne ut mere langs denne veien.

Ja, da har jeg endelig kommet litt i gang med å lage et register til tingboka. Det er en tabell i en vanlig tekstbehandler. Jeg har foreløpig gjort dette for årene 1780 – 91. Jeg har bare tatt med saker fra nåværende Rana og Hemnes, og bare rettssaker, ikke kunngjøringer og andre innførsler så langt. Jeg har tatt med dato, tingsted, side i protokollen, saksøker, tiltalt (siktet), hva saken gjaldt, og den videre behandling + noen henvisninger hvor saken har vært behandlet tidligere.

Du kan laste ned den til enhver tid siste fila her: (en zippet fil som Windows pakker ut for deg).

• Tingbok for Ranen 1770-79 (ikke påbegynt)
• Tingbok for Ranen 1780-89 (fullført)
• Tingbok for Ranen 1790-99 (påbegynt)

(Hittil siste oppdatering: 5.5.2012)

Blant alle papirer som jeg overtok etter min far, fant jeg her om dagen noen brune konvolutter med brev i, de fleste fra 1920 og -30 tallene. Det var stort sett brev som min farmor og hennes mor hadde skrevet til hverandre. Jeg har sikkert sett disse brevene før, men min interesse for slekta våknet flere år etter at disse brevene kom i min eie.

I løpet av de timene jeg brukte på brevene, rakk jeg å bli adskillig bedre kjent med min farmor. Jeg var bare 13 år da hun døde og hun bodde 15 mil unna, så det var ikke ofte vi traff hverande.

Sin mann kalte hun konsekvent bare for «Olsson», men ellers skrev hun mest om barna. Det var også en del om hennes bror Richard som dro til Amerika i 1904, og om det var kommet noen nyheter fra han. Han reiste visstnok omkring på forskjellige jobber i Idaho, Alaska, Utah, for til slutt å slå seg ned i New Mexico, der han døde i 1963. Etter det vi vet var han ikke gift, og hadde ikke barn.

Så selv om man har sett gamle brev før, så kan det lønne seg å lese dem ennå en gang. Det kan være opplysninger der som man overså, eller som man ikke skjønte så mye av tidligere.

Referater fra tinget er interessant lesing. Ikke bare får man vite hva som ble tatt opp, og hvem som var tiltalt, men vitnene måtte også gjøre greie for sitt evt. slektsskapsforhold til tiltalte. Veldig fint for oss som sitter her mer enn 200 år etterpå og prøver å finne ut slike ting.

Det var ofte de samme «bandittene» som gikk igjen i protokollen. En som hadde drevet sag ulovlig, hadde også gjerne brent brennevin og vært i slagsmål, eller brukt skjellsord mot naboen. Eller så var de innstevnet for resterende gjeld.
Etter å ha opptatt rettsvesenets ressurser gjennom et par år, endte det kanskje med forlik, og deling av sakens omkostninger. Så var man tilbake der man begynte.

Det var påfallende mange vitner som ikke møtte til første gangs behandling, enda de hadde fått seg forelagt stevningen «på sitt bopel i eget påhør» (standardfrase). De måtte da pålegges å møte til neste ting, med trussel om straff. Det var også ofte at tiltalte selv ikke møtte.

Det er ikke så fryktelig vanskelig å lese gotisk håndskrift. Med litt trening kommer man snart inn i det, og det er visse ord og uttrykk som går igjen, slik at man nesten vet hva man kan vente seg. Det tar bare litt tid å gjøre seg kjent med den enkelte skriver.

I denne omgang (jeg er fersk på dette) tar jeg bare for meg straffesakene, det synes jeg er mest spennende, kanskje jeg senere også kan gå nærmere inn på eiendomsforhold som ble tinglyst, eller «publiceret», eller de som viste fram skinnet av en voksen bjørn og fikk utbetalt skuddpenger.

I Rana og Hemnes  -  som vel for det meste ellers  -  er det nå tida for bygdedager flere steder. Dette er en ypperlig anledning for oss til å reise rundt og profilere laget. Vi har holdt på med dette i en 4-5 år nå og det er alltid like artig å komme ut og treffe folk.

Det bruker å være ganske stor pågang hos oss, og informasjonsflyten går begge veier. Vi kan hjelpe folk med å finne deres røtter, men like ofte får vi vel så mye informasjon tilbake, som vi ikke hadde fra før. I dag var vi på Bjerka bygdetun, forrige helg var det Stenneset, og neste helg blir det Hemnesberget. Til høsten kommer turen til Dalsgrenda.

Sommeren er også tida for slektsstevner, og av og til får vi høre om dem i tide, men for det meste kommer vi for seint på banen. I dag hadde arrangørene av et stevne i Breivika lagt inn at deltakerne skulle besøke bygdedagen på Bjerka, og vi hadde trivelig besøk av folk derfra. Vi kunne til og med påvise slektskap med presten Ole Tobias Olsen! Stor tilfredshet på alle kanter. Vi ba om å få bilde og referat fra stevnet.

David Jacobsen ble født 1844 på Brendmoen i Korgen. Faren var fra Bollermoen, nabogården til der jeg bor, og mora var fra Hellbekkmoen, nabogården til Korgen. Jeg hadde aldri hørt om han, enda jeg bor midt imellom.
En stipendiat fra Madagaskar skriver masteroppgave i Stavanger om David Jacobsen, og han var på besøk i Korgen like etter påske i år. Jeg fikk høre tidsnok om dette besøket og det møtet som skulle være på menighetshuset, men jeg kjente ikke min besøkelsestid og gikk ikke dit. Det kunne jeg angre på. Der kunne jeg ha fått mange opplysninger som jeg etterpå måtte slite litt for å få tak i.
David dro til Madagaskar i 1874, ble der i 40 år, og var bare hjemme to ganger. Han bodde sine siste år på Grefsen i Kristiania og døde i 1923.
Alt dette står det ikke et ord om i Hemnes gård og slekt. Det er synd. Men desto artigere for meg som fikk lov å «forske» litt. Så ble det også en artikkel om han i medlemsbladet til Rana slektshistorielag, «Våre Forfedre».

Vi var tre stykker fra Rana slektshistorielag som var invitert 28.4. til Álost, dvs Alstahaug slektshistorielag (alost.no), for å fortelle om våre erfaringer med slektshistoriebøker.
De har et prosjekt de akkurat har startet på, som går på å gi ut en gårds- og slektshistorie for sitt område.
Vi kom med innspill som f.eks geografisk omfang, hvor man skal sette strek framover i tiden, hvor langt man skal følge linjene etter de forskjellige brukerne, hva man gjør med tettstedene, hvordan arbeidet skal legges opp, ansette folk, osv.
Det er mye å tenke på, jeg håper vi ikke tok motet fra dem.

Digitalarkivet har lagt ut bilder av tingbøkene fram til ca 1800. Arbeidet skal videreføres med tingbøker også etter denne dato.

Er det noen som vet om en eller annen form for register eller indeksering av de sakene som ble tatt opp, som f.eks. hvem som var tiltalt og hva forbrytelsen gjaldt? I slektsgranskermiljøet er vi jo vant til å tråle arkiv og evt. lage registre selv, men man kan jo slippe å gjøre dobbeltarbeid? Jeg har begynt så smått med Ranen (i Helgeland) for år 1779 (ikke rare greiene!). Har ikke riktig tenkt ut formen på dette ennå, så foreløpig har jeg alt i en tekstfil. Jeg har prøvd å lage en database i Open Office, men jeg er ikke venn med systemet (ennå).

Det tar veldig lang tid å leite etter eventuelle referat fra en sak man antar skal ligge der. Et register hadde vært fint.