Referater fra tinget er interessant lesing. Ikke bare får man vite hva som ble tatt opp, og hvem som var tiltalt, men vitnene måtte også gjøre greie for sitt evt. slektsskapsforhold til tiltalte. Veldig fint for oss som sitter her mer enn 200 år etterpå og prøver å finne ut slike ting.
Det var ofte de samme «bandittene» som gikk igjen i protokollen. En som hadde drevet sag ulovlig, hadde også gjerne brent brennevin og vært i slagsmål, eller brukt skjellsord mot naboen. Eller så var de innstevnet for resterende gjeld.
Etter å ha opptatt rettsvesenets ressurser gjennom et par år, endte det kanskje med forlik, og deling av sakens omkostninger. Så var man tilbake der man begynte.
Det var påfallende mange vitner som ikke møtte til første gangs behandling, enda de hadde fått seg forelagt stevningen «på sitt bopel i eget påhør» (standardfrase). De måtte da pålegges å møte til neste ting, med trussel om straff. Det var også ofte at tiltalte selv ikke møtte.
Det er ikke så fryktelig vanskelig å lese gotisk håndskrift. Med litt trening kommer man snart inn i det, og det er visse ord og uttrykk som går igjen, slik at man nesten vet hva man kan vente seg. Det tar bare litt tid å gjøre seg kjent med den enkelte skriver.
I denne omgang (jeg er fersk på dette) tar jeg bare for meg straffesakene, det synes jeg er mest spennende, kanskje jeg senere også kan gå nærmere inn på eiendomsforhold som ble tinglyst, eller «publiceret», eller de som viste fram skinnet av en voksen bjørn og fikk utbetalt skuddpenger.